Hvordan var det å slippe “Sports Car” etter mange måneder med venting og oppbygging og spenning? Hvordan har responsen vært? 

 

Tusen takk. Wæ, hele opplevelsen har vært superstas! Som 15 år gammel fangirl ble jeg alltid irritert på alle artistene og bandene som hele tiden teaset med «Soon<3», og nå har jeg jammen blitt den fyren sjæl, si. Jeg har virkelig elsket å bygge opp hele Most Likely Marlin-universet dette året, det er jo nesten som å skrive sin egen rockestjerne-fantasy-fortelling. Det er noe veldig fint og nært i å skrive en låt, altså Sports Car, alene med kjærlighetssorg i hybelen min i Elgeseter gate, for å så få spille den inn med masse venner av meg og Mikhael Paskalev som produsent i Braveheart Records sitt studio i Oslo. Og så plutselig er den alle sin!!! Litt rart, men mest bare gøy, og alle har vært så snille med meg og sier snille ting. Elsker snille folk. Peace and love og alt det der.

 

Hva er din favorittbeskrivelse av deg selv hittil? "Popprinsesse"? "Heks"? "Indiealv"? «Hippie"?

 

Jeg er kanskje selverklært rockefé, men jeg synes Gaffa sin «Norges splitter nye rulleskøytende og bass-spillende indiepop-alv/prinsesse/heks/hippie» tar hele bløtkaken. Jo, også var det noen som kalte meg verdens største Phoebe Bridgers-fan, og jeg er tross alt det først, artist etter. 

 

Du har allerede varmet opp for This Daze her i Trondheim, FLTY BRGR GRL på Hulen i Bergen og Pikekyss på Parkteateret i Oslo. Øyafestivalen er haket av, Island-gig – the list goes on. Hva er drømmen? Hvor stort? Hvor langt? Hva er den største gigen du kan se for deg å spille? 

 

Høsten med turné var dødsgøy, og det føles helt tullete ut at jeg fikk lov til alt det der. This Daze for eksempel, jeg prøvde faktisk å sjekke opp hele gjengen når jeg så de spille for første gang på Hulen i Bergen for flere år siden, og det gikk skikkelig dårlig. Så det er et fønny heeeell yeah moment at vi spiller sammen nå. Drømmen er å spille i Japan! Er en liten weeb, og har allerede kommet ganske langt i japansk på Duolingo. Ei litta Asia-tour, ja takk. Og så har jeg mange lol drømmer, som å spille på Landstreffet (fordi jeg ikke fikk dratt dit til tross for at jeg var russ i TO år), Tons of Rock og Nordnes Sjøbad. 

 

Hva er din drømme-collab… levende eller død? 

 

Oooo, jeg har veldig lyst til lage musikk sammen med andre! Tror jeg foretrekker at folk lever. Også må det være noe morsomt, og noe annerledes. Jeg eeeelsker rockegjengene Slomosa og Selvforakt. Jeg oppdaget også nylig Girl Group og RÜ, som hadde vært helt mega å lage låt med. Eller kanskje Dragongirl og Jimi Somewhere!! Synes også at indie-girlsa burde slå seg sammen for å lage en slags We Are The World-collab, bare at det er fett da. Men sier ikke nei om Boygenius ringer. 

 

Og, Malin. Uten å høres kjempepretensiøs ut: Hva elsker du med musikk? Hva er viktig for deg med musikken din? 

 

Haha, NØRDS xD. Elsker musikk fordi det får meg til å både riste litt på stumpen og ville rive ut hjertet mitt på samme tid. Det viktigste er bare at jeg gjør det fordi jeg liker det. Det beste med å starte prosjektet fra scratch er at jeg føler virkelig at jeg har kunne laget akkurat det jeg har hatt lyst til, uten noen reguleringer eller en eller annen bransjekis som skal fortelle meg at jeg heller burde lage sånn og sånn musikk. Min musikk er stappfull av ideer, impulser og innfall, og Mikhael Paskalev har vært så sykt god til å fange dem og lage rom for bra tøys. Den siste delen av Sports Car er jo bare fullstendig galskap. At jeg ikke er i fengsel for å rippe off Radiohead eller for at jeg startet hele artistkarrieren min med setningen «I read in my horoscope that I would have a bad week, so I went and did». Jeg er aldri redd for å være for mye eller teit i studio sammen med Mikhael, og det vil jeg ta vare på, ellers blir jeg nødt til å flytte ut i skogen og bo i et sopp-hus, tror jeg. 

 

Og! Angående turneen: Hva slags type folk er det på konsertene? Er det fans som kan låtene fra før, eller er det randoms som bare har snubla inn? Og hvordan er folkene som driver stedene dere spiller på? Lederhosen og literglass med øl? Og hvordan er maten? Fortell oss, så vi kan drømme!

 

Det har vært SÅ mye forskjellig. Emilie er en salgs huldra for papparockere, men det har også vært mye FLOTT OG STILIG UNGDOM som til og med har pugget låtene. Shoutout til Antikvariatet-bartender (bar på Bakklandet i Trondheim, red.anm.) Bjørn som dukket opp i Wien og tok oss med på guided tour. Vi har for det meste bodd på spillestedene i såkalte “band apartments”, og der bor det gjerne attpåtil en veldig, veldig sær mann som eier stedet og driver scenen. Vi har spilt i alt fra Hans og Grete-aktige spøkelsesbyer hvor det bor under 5000, til fete storbyer, bra scener og dårlige scener, fra pubber til fancy bistroer, en gammel togstasjon og en kirke. Når det gjelder middag så har vi hatt en gjettekonkurranse gående hvor vi vedder på om gryten vi får den dagen er gul, grønn eller rød. Det er nemlig det det går i når vi er to veganere på tur. Man klarer heller ikke å la være å ta en pils (sammen med den klassiske do-you-know-what-this-costs-in-Norway-samtalen) med alle etter konsert. Så vi har møtt masse gøyale folk og det hele har vært en truly amazing spectacular life-changing experience. Jeg gleder meg allerede til neste gang vi kan dra på tur, selv om det var digg å komme hjem til Bergen, hund og min forlovede (slay). Slenger med noen bilder i postkortet<3 

 

Love you HOOK! Xoxo Most Likely Marlin

​

​

 

HOOK-redaksjonen kjenner Malin Isabel Disco Guleng personlig.

​