(2025) HOOK GRYTA UKE 10
HOOK-redaksjonen gir deg det beste og flotteste av stor og liten musikk som har kommet ut i det siste.
02.03.2025
Sophie O - Gogogogo (NO)
Sofie(h) Tollefsbøl, låtskriver, sanger og frontfigur i det elskede jazz/funk/pop/RnB-bandet Fieh, har tatt Big Boy Management i hånda og lanserer soloprosjektet Sophie O! Let's go! Allerede booket til New York og Bergen, og med fullt av talent i sekken er det ikke godt å si hvor langt dette vil nå. "Gogogogo" er funky, kul, og biter seg fast i både kropp og sinn. En dråpe solskinn i dette grå marsværet er noe vi alle har godt av, og min medisin er "Gogogogo" til både frokost, duggurd, og kvelds. Go Sofi O! Go!
– Hannah Kleiven
Jenny Hval - To be a rose (NO)
Jenny Hval har evnen til å fange meg og dra meg med til noe utenomjordisk, sært og vakkert. Litt som med Björk, får jeg lyst til å gå ut og kjenne at sansene virker. I sann MTV-ånd oppdaget jeg denne låta gjennom en musikkvideo. Etter å ha sett den, løp jeg inn på rommet mitt, satte høyttalerne på maks volum og satte på låta. Jeg danset og beveget meg til lydene av sigarettrøyk og til rosen som siver ut gjennom musikken. Det er synth, trommer, strykere og bass, som fyller rommet mer og mer helt til det svermer ut i en flod av bevegelse og Hvals fengslende stemme. Videoen er satt til en scene, med turnéklipp fra perioden 2015-2024 og med innslag av nærmest hypnotiserende former og bevegelser. En tidskapsel med minner, der vi får høre om morens sigarettrøyk på balkongen og Hval som synger på rommet sitt. Det er personlig, surrealistisk og undrende, og dette er en låt som vil gå på høy rotasjon lenge. Inspirerende, slående og fascinerende er ord jeg sitter igjen med etter å ha lyttet til "To be a rose", og jeg gleder meg utrolig mye til det nye albumet, Iris Silver Mist, som kommer 2. mai. Det vil garantert få meg til å føle enda flere, større følelser. Takk for deg, Jenny Hval!
– Hannah Kleiven
Stein Urheim – Speilbølger (NO)
Det skal godt gjerast å finne ein meir kreativ og underfundig gitarist enn Stein Urheim, og på plata Speilstillevariasjoner har han teke sin karrierelange fascinasjon for mikrotonalitet og underlege gitarar til nye, kompromisslause høgder. “Speilbølger” er kan hende den mest låtete låta på plata, men gjer deg sjølv ein teneste og høyr på heile albumet. Det osar av kreativitet og samspel i verdsklasse, med ei stillfarent apokalyptisk stemning ein sjeldan høyrer maken til.
– Anders Kruse
Pumpegris – Dritten i midten (NO)
La gå, eg er litt svak for alle prosjekt som kan marknadsføre seg som “ei blanding av [X sjanger] og norsk folkemusikk” – tving ei hardingfele til å samarbeide med ein elbass, så er eg stort sett seld – men denne plata har eg faktisk gledd meg til sidan fyrste gong eg høyrde øvingsopptak frå Pumpegris på ein Instagram-story. Og gjennom spor etter spor på Fritids vert eg meir og meir glad for at akkurat desse musikarane kom saman akkurat no. “Dritten i midten” er ei kvartlivskrise i springartakt, eit intimt frustrasjonsutrop om dopaminmangel og pils til middag, og eit av dei mest spennande spora på ei utruleg sterk debutplate.
– Anders Kruse
Dollar Store - Ben Kweller, Waxahatchee
(Om du ikke har hørt på Ben Kwellers album fra 2002, Sha Sha, så har du en jobb å gjøre. Et av de beste albumene fra 2000-tallet, om du spør meg. I love Ben Kweller.)
Etter å ha vært borte fra musikkscenen siden 2021, og etter å ha opplevd det ubeskrivelige tapet av sin 16 år gamle sønn i 2023, er Kweller tilbake med ny musikk. Albumet Cover The Mirrors, som kommer nå i vår, har vi allerede fått to singler fra – fuzzy "Optimystic", og nå "Dollar Store", med den fantastiske Waxahatchee aka. Katie Cruthfield (som ga ut et av fjorårets beste album). "Dollar Store" er et vakkert stykke glitrende rock, som Kweller kan så godt, noe han har bevist gang på gang siden siden 90-tallet og tiden i bandet Radish. Låta eksploderer mot slutten på et vis som er like vakkert som det er sint og trist, og som man kan høre gang på gang uten å bli lei. Kweller og Crutchfields stemmer passer perfekt sammen, og jeg gleder meg utrolig mye til det kommende albumet – hold øra opp for Kweller. Så kan vi møtes på 📍 Dollar Store, Hamar og ha et listening party for de spesielt interesserte.
– Hannah Kleiven
King Hüsky - Lately I´ve Been Thinking Of Your Mother (NO)
Gitaristen i Kvelertak, Vidar Landa, sparer på Kvelertak-kruttet og bytter det inn mot en vise av et annet slag. "Lately I’ve been thinking of your mother / And the food she used to cook for us / I really miss your mother", synger han så pent og inderlig at man blir tatt rett tilbake til da man ble med venner hjem etter skolen for å spise middag hos dem. En Belle and Sebastian-lignende pop-sak som man trekker på smilebåndene av, og dansefoten kan bevege seg til. Et lite stykke skikkelig god musikk som jeg ikke klarer å slutte å høre på. Albumet kommer, sommerfestivaler skal spilles – og jeg vil betale det som betales skal, hoppe i bilen, og kjøre sørover til både Oslo og Egersund for å få høre King Hüsky i sommer. Det burde du og.
– Hannah Kleiven
Erlend Apneseth – Spring (NO)
Sola skin litt sterkare kvar gong Erlend Apneseth varslar at han skal lage ny musikk. Hardingfelemeisteren frå Jølster står som regel høgt på lista mi over årets beste musikk, og om singelen “Spring” er noko å gå etter, kjem han seg nok inn på topp i år også. Dette er ein friare, meir improvisatorisk musikk enn mykje av det Apneseth har gjort før, men framleis med den same driven og det fantastiske felespelet i sentrum. Det er berre å gle seg til meir.
– Anders Kruse
The Young Mothers – Lijm (NO/US)
Det er sjeldan eg slit så mykje med å plassere eit band som The Young Mothers. “Lijm” opnar med ein slags jazza art-hop-intro, før saksofonist Jason Jackson gyv laus på ein stratosfærisk tenorsolo over ein megasløy jazzgroove frå resten av bandet, før ho ender opp i eit glitchy, eksperimentelt elektronisk landskap. Denne låta, og heile plata ho kjem frå, grip tak i øyrene dine med konstante estetiske endringar og får deg heile tida til å spørje “kva var det som skjedde no, eigentleg?”. Om dette er ein indikator på korleis jazzåret 2025 vert, gler eg meg som ein unge.
– Anders Kruse
earth moon transit - faking it, not meaning it (NO)
Det kuleste bandet på min radar om dagen er earth moon transit. Et band som stikker seg ut i shoegaze-alternativ-bølgen som fortsetter å bysse den norske indie-scenen i søvn. Men ikke e.m.t. "faking it, not making it" (er det et tegn på at jeg begynner å bli voksen, når den evinnelige stiliseringen med små bokstaver irriterer meg?) er alt godt fra 90-tallet, og minner om Archers of Loaf og Pavement. Og så er det fra Trondheim?! Mixa/mastra/spilt inn på Nyhavna og Øra er dette kortreist musikk som høres langreist ut. Når låta går mot slutten og vi får strofen "I can’t help realize that I’ll never be a rock n roll star, so I’m faking it, not making it", er det lite annet å gjøre enn å dra på smilebånda og rocke med i medlidenhet til gitaren som bråker og suser oss inn i det uendelige.
– Hannah Kleiven
Yndling - It´s Almost Like You´re Here (NO)
Jeg så nylig Yndling, aka Silje Espevik, på Trondheim Calling, med et sett som var til å svaie og rocke til på ett og samme tidspunkt. Med masse utenlandsk oppmerksomhet føles det som om Yndling er på vei mot oss med stormende skritt. "It's Almost Like You're Here" er svevende drømme-pop som alle burde opplevde live, for det er mye mer rocka enn man får servert på plate, men bandet leverer sakene i albumformat også. Sjarmerende er en underdrivelse, og kult blir for alminnelig å si, for Yndling er noe spesielt, som alle burde lytte seg opp på. Musikken er så vakker som sommerfuglen, men kan også dra deg med til melankolske steder, litt som en møll som kun våkner til live i lyset fra utelampa en sen sommerkveld. Jeg gleder meg til mer sommerfugl/møll-musikk fra Norges nye shoegaze-yndling, Yndling.
– Hannah Kleiven
Nicholas Leirtrø – Organ (NO)
Den trondheimske bassisten Nicholas Leirtrø, mest kjend frå band som I Like To Sleep og Amalie Dahl’s Dafnie, er ute med ein ganske spesiell solokassett. Eller, på andre vis er han ikkje spesiell i det heile tatt, Leirtrø står ganske enkelt og improviserer rett til bandet heilt aleine. Han utforskar konstant klangdjupna til kontrabassen, somme gonger nådelaus og hardhendt, eller som på “Organ” – reflekterande, resonant og intenst lyttande til sitt eige instrument. Plata, som heiter Cherry Blossom, vert ikkje å finne på noko helvetes Spotify, her må du rett til kjelden på Bandcamp og DESSVERRE betale, for at ein så fantastisk musikar skal kunne halde på med det han gjer aller best.
– Anders Kruse
Jo David Meyer Lysne – II,III (NO)
Sjå føre deg klangen til eit piano. Det er eit ganske monotont instrument, på eit vis. Ein trykker ned ein tangent, sterkt eller svakt, kan hende saman med nokre andre, og så paff, er tonen liksom ferdig forma i den augneblinken pianomekanismen vert sett i gong. Men ikkje på Jo David Meyer Lysne sitt nye album For renstemt klaver. Dette er noko så spesielt som eit sjølvspelande piano styrt av magnetar(!), og brått har det velkjende treskeverket fått ei helt ny klangverd. Skuggar av instrument glir inn og ut av toneskyane Lysne lagar – nokre gongar ein slags cello, andre gongar ein tuba, og andre gongar noko heilt eige du ikkje kan høyre nokon annan stad.
– Anders Kruse
SENTRIES – Charmed Houses
I Trondheim er det ski-VM. Utenfor er det fulle folk i gatene. Ørene dine suser av all den dritten som flyter gjennom byen. Da passer det med støyråkk fra Canada. Det illevarslende orgeldyret gneldrer. Så dundrer bassen i en intens puls og refrenget er som en tikkende bombe. En gang smeller du i smertehyl over neste person som skryter av Matoma og kongefamilien på tribunen. Overalt er det kaos. Det er støy, faenskap og kubjeller. Musikken hjelper med å rose denne aggresjonen. SENTRIES kan plante nye, fine frø av støy. Dette blir kanskje i fremtiden en ny vakker plate av ugress.
– Herman Østby
Geir Sundstøl – Beveg (NO)
Sessionlegenda med stålgitarane kjem med ny plate, sitt sjette soloalbum, no i mars. Geir Sundstøl har alltid hatt ein fantastisk instrumentfantasi, og på den fronten står ikkje “Beveg” tilbake for noko han har laga før – veit du liksom kva ein optigon eller ein marxophone er? Ikkje eg heller, men det gjer gitarguden Sundstøl, og desse framande instrumenta vert pakka inn i eit groovy, hazy teppe av musikk i klassisk Sundstøl-stil.
– Anders Kruse
Hør alle låtene i vår Spotify-spilleliste eller i vår Tidal-spilleliste!